Er fadderuka alt?

PatricWallin — Tue, 06 Nov 2018 10:03:25 +0000

Studielivet er noe enhver gleder seg til. Etter flere strevsomme år med grunnskole og videregående opplæring er det endelig på tide å sette på hatten og dra ut i verden. Oppleve alt det studielivet har å tilby. Noen tar seg et friår eller to og utsetter det så lenge de kan. Allikevel virker det som om det stadig er flere som velger å starte rett på. Kanskje er det tanken om å tidligere komme ut i arbeidslivet, eller er det faktisk slik at folk ønsker mer skole? Før jeg kom til Trondheim hadde jeg hørt mange fine ting om skolemiljøet ved NTNU. Jeg hadde en viss forventning om hvor eksepsjonelt dette kom til å bli. Fadderuka var kanskje det temaet som dukket mest opp. ”En forlengelse av russetiden” ble det omtalt som. Fadderuka ga en gylden mulighet til å danne nye bekjentskaper på studiet. Plutselig ble det ikke så vanskelig å finne ut av hvem du skulle sitte med i den overfylte forelesningssalen. Fadderuka var med på å legge grunnlaget for læringsmiljøet. På den andre siden skulle ikke fadderuka alene stå for læringsmiljøet. Nå som jeg tar andre året av min bachelorgrad kom jeg til å tenke på hvor ekskluderende læringsmiljøet her faktisk er. Etter fadderuka er man forventet å stå på egne bein og finne sin egen plass på studiet. Med to timers forelesning hver dag var det få som gadd å bli igjen etter skolen. Jeg sluttet å lage meg lunsj og dro heller hjem for å spise. Det er ingen som ville være på skolen lengre enn de behøvde. Vanskelig er det å komme over overgangen fra vgs. til universitetet. Enda vanskeligere er det om man i tillegg er ny i byen og ikke kjenner så mange fra før. Jeg vet at fadderuka skal sette grunnlaget for skolemiljøet, men har ikke skolen et ansvar også? 18.sep.2017 kl:18:00 Læringsmiljøet ved NTNU i 2030 I går satte jeg meg ned for å skrive en liste over ting NTNU kan bli bedre på som jeg tenkte å dele med dere på bloggen min. Jeg har et håp om at NTNU i 2030 vil se ganske annerledes ut. Som jeg nevnte i mitt tidligere blogginnlegg så er NTNUs læringsmiljø ekskluderende på visse områder. Noe som kanskje slo meg mest det første året var hvor liten man følte seg blant alle de 33500 elevene. Det var få man kjente til utenfor faddergruppa. Foreleserne virket heller ikke så interessert i å bli kjent med oss. Man har ikke lengre det lærer-elev-båndet fra videregående. Det finnes ikke lærere lengre, bare professorer. Og professorene, nei de har sitt å gjøre. Har de hatt én forelesning er de ferdig for uka, mens vi studenter sitter igjen med spørsmålene som vi mange ganger ikke tørr å stille. Som student må man nesten klare å være selvstendig, men hvor selvstendig krever de at vi er? Og hvor mye engasjement kan man egentlig forvente av en professor? I en nylig undersøkelse ved NTNU, fant de ut at nesten 90% av studentene (som ble med i undersøkelsen) mente at emnekoordinator ikke spurte studentene om deres forventninger til semesteret. Jeg har lagt ved et stolpediagram fra undersøkelsen under her slik at dere kan se selv. Det er noe som ikke riktig stemmer her. Professorene/emnekoordinatorene er helt vesentlige for elevers læring. Allikevel virker det ikke som om de setter seg inn i studentenes fotspor. Jeg er én av kanskje 300 studenter i forelesningen. Jeg tror ikke noen hadde lagt merke til det om jeg ble hjemme en dag eller to. Jeg sier ikke at vi skal gå tilbake til videregående standarder. Jeg vet at vi er mange flere elever per foreleser på universitetet og at forholdet mellom professor og elev blir noe annerledes. Samtidig er jeg sikker på at læringsmiljøet kan bli bedre på noen ting. Vi trenger professorer som hele tiden inkluderer studentene og interesserer seg for arbeidet deres. Professoren har en primær rolle i elevenes læringsmiljø. Derfor mener jeg at NTNU i fremtiden bør bli flinkere på å formidle disse pedagogiske metodene ovenfor professorene. God undervisning er noe som må læres og øves på. Kanskje man blir bedre kjent med andre medstudenter om emnene f.eks. åpner opp mer for gruppeoppgaver eller faglige turer i starten av året. Når man nærmest blir tvunget til å tilbringe tid med andre slipper man selv å kaste seg ut i det sosiale. Man blir kjent med andre gjennom det faglige innholdet, noe som knytter deg til de andre medstudentene. Det er jo tross alt en grunn til at du valgte det faget du valgte. Fadderuka gir deg kanskje en mulighet til å skaffe deg venner på byen, men det betyr ikke at dere kjenner hverandre fullt inn og ut. Man viser forskjellige sider av seg selv i forskjellige settinger. Med gruppeoppgaver og turer slipper man også at læringen bare fokuserer på pensumlesing og individuell skriving. I følge Vygotskys sosiokulturelle teori utvikles vår tenkning i og gjennom sosial interaksjon og sosiale aktiviteter. Hver funksjon opptrer på det sosiale planet før det kan bli internalisert på det individuelle planet. Jeg tror Vygotsky har et poeng. Vi lærer i samspill med andre. Her kan også det fysiske læringsmiljøet forbedre seg. I stedet for at man sitter på rader etter hverandre i forelesningsrommet, kan det være mulig å ordne i stand gruppebord. En slik plassering vil åpne for mer diskusjon og utveksling av ideer, samtidig som studentene ikke går glipp av forelesningen. Ikke alle klarer å holde kontakten med faddergruppa og det er mange som faller utenfor det sosiale. Det er også en del som sitter alene i forelesningssalen. Det er ikke like lett for alle å danne kollokvier eller finne øvingspartnere til eksamen. Da er det fint om NTNU stiller opp som et godt eksempel. Skolen skal være til støtte og en arena for læring. På universitet velger man fag man interesserer seg for. Man velger å studere fordi man har lyst. Å føle trygghet og tilknytning til læringsmiljøet er svært viktig for studentenes motivasjon. Skolen skal ikke være et sted man gruer seg til. Med mer åpenhet vet jeg at NTNU kommer til å se lysere ut i 2030.

Anonym

Fokus på økt effektivitet ødelegger for fremtidens studenter

PatricWallin — Tue, 06 Nov 2018 10:02:22 +0000

I år 2030 vil NTNU, Norges største universitet, produsere uselvstendige, asosiale og utrygge studenter som ikke vil være i stand til stort mer enn å briljere på data.

Det var da jeg begynte å studere igjen ved NTNU, etter ett års pause, at jeg merket hvor viktig det er for studenter å være ”pålogget”. Allerede etter første uke var dette merkbart, da jeg fikk et brutalt møte med hverdagen som en nettløs student. Ved semesterstart hadde jeg verken en fungerende mobil eller tilgang på min egen datamaskinen. Redusert nettilgang er svært utfordrende som student når store deler av informasjonen og oppdateringene skjer nettopp på nett. Noe av det første du bør gjøre som ny student er å skaffe deg et semesterkort. Til min fortvilelse fant jeg ut at semesterkort ikke lengre kommer i posten etter betalt semesteravgift. Istedenfor må man nå laste ned en app, kalt ”Studentbevis”, som viser at du er aktiv student. Etter uke to, fortsatt uten datamaskin og en dårlig fungerende mobil, opplevde jeg at jeg allerede hang etter med pensumlesingen. Jeg hang etter både fordi jeg hadde minimalt med nettilgang og fordi jeg slet med å forstå Blackboard. Blackboard er NTNUs nye e-læringssystem. Det er via denne plattformen man kan lese beskjeder fra lærere, finne ut hva pensum er, levere inn oppgaver samt diskutere med andre studenter om diverse ting man lurer på. I løpet av uke tre, fikk jeg til min store lettelse full nettilgang igjen. Ny mobil var kjøpt og datamaskinen min var tilbake fra reparasjon. Det var først med full nettilgang jeg fikk mulighet til å henge med på studiene mine. Norge er et av verdens mest digitale land. Man ser knapt folk ute på gaten uten en telefon i hånden. Det tikker alltid inn meldinger på mobilen, eller notifikasjoner på facebook samt utallige snapper fra venner. Vi har tilgang til å lese ”siste nytt” innen nyhetsbildet, søke opp stort sett alt man ønsker svar på svar på og man kan streame videoer eller filmer på dataen eller via smart-tv. Folk er stort sett alltid ”pålogget”. Alltid tilgjengelig. Samtidig som vi er tilgjengelig for alle, trenger vi ikke på samme måte å være tilgjengelig for hverandre. Fysisk. Den digitale utviklingen er absolutt med på å gjøre hverdagen til studenter enklere. Det er for eksempel lettere å finne og hente ut informasjon. Store deler av pensum finnes på nett. Man kan derfor slippe å kjøpe eller leie bøker i like stor grad som før. Det er lettere for studenter å spørre lærere om spørsmål eller få informasjon om pensum for eksempel, fordi man kan kommunisere via mail eller chat fremfor å møtes. På denne måten slipper læreren å alle studenter som har spørsmål. Det finnes også muligheter for å streame eller få med seg forelesningen på podcast framfor å møte opp på campus. Det som er med på å gjøre studenthverdagen litt enklere krever på samme tid høy grad av kompetanse innenfor digitale ferdigheter. Som relativt ”ung”, er jeg både vant med og erfaren i bruk av digitale verktøy. Og man kan nesten forvente at fremtidige studenter i stor grad vil være nokså datakyndige. Det som derimot ikke i like stor grad kreves av studentene, er oppmøte og deltakelse. Mer og mer kan nå gjøres fra din egen hybel fremfor å møte opp på campus. Unntak finnes derimot, kanskje er det nødvendig låne en bok fra biblioteket eller møte opp for å ta skriftlig eksamen. Hva betyr det for studentenes læring dersom det ikke lengre er nødvendig for dem å møte opp for å delta i forelesning eller møte læreren? Hva betyr det økte fokuset på digitalisering og effektivisering for læringsmiljøet på NTNU? Det finnes mange definisjoner på hva et godt læringsmiljø er. Allment kjent er det at et godt læringsmiljø er essensielt for at elever eller studenter skal klare å utvikle seg både sosialt og faglig. For at denne utviklingen skal skje må skolen, i denne konteksten universitetet, være et sted der studenter føler seg trygge, har respekt for hverandre og trives. I tillegg er det sentralt at det bør være en god relasjon mellom lærer og student samt mellom studentene. Med det stadige fokuset på digitale løsninger, og et mindre behov for studenters behov for å møte opp for å få ting gjort, er det grunn til å tro at læringsmiljøet ved NTNU, la oss si innen år 2030, fremmer lav grad av sosial utvikling. Fokuset på digitalisering vil mest sannsynlig ikke stoppe og innen år 2030, er det all grunn til å forvente studentene i hovedsak studerer hjemmefra. Kontakten mellom studenter og mellom studenter og lærere er minimal og skjer for det meste via en dataskjerm. I uke fire av mine studier deltok jeg i et seminar. Læreren ba deltakende studenter om å definere et ord. For å gjøre dette, måtte vi studenter samarbeide innad i grupper. Det var ikke lov å søke opp ordet på internett. Jeg reagerte med engang på at læreren sa det ikke var lov å søke opp ordet. Det var ikke det at jeg ikke visste hva det betydde, men samtidig var jeg ikke helt sikker på om det jeg trodde var riktig eller et godt nok svar. Samtidig vegret jeg meg også litt for å samarbeide med andre studenter. Dette var fordi jeg ikke kjente noen av dem og fordi jeg var usikker på hvordan ordet skulle defineres. Imidlertid forsvant følelsen av utrygghet seg raskt. Vi samarbeidet godt i gruppen og kom sammen frem til det vi mente var en god definisjon av ordet. Etter seminaret satt jeg igjen med en følelse av at jeg hadde vært med på noe gøy og lærerikt. Jeg skjemtes litt over å ha kviet meg for å samarbeide med og for at jeg ikke stolte på at jeg selv kunne finne ut av hva ordet betød uten å søke det opp. Jeg glemte å tenke selv. Gruppesamarbeidet fikk meg derimot til å tenke. Jeg måtte samarbeide med andre for å løse oppgaven. Samarbeidsprosessen førte til at jeg utviklet meg faglig og sosialt og jeg gledet meg allerede til neste seminar. Dersom NTNU legger opp til at mer og mer skjer over nett, der fysisk oppmøte er mindre prioritert, vil dette gå utover læringsmiljøet. Studenter som ikke deltar får heller ikke utviklet sine sosiale ferdigheter. Dette fordi de i liten grad trenger å møte opp til forelesninger eller møte læreren sin personlig for å få svar på spørsmål. Studenter får heller ikke utviklet seg noe særlig faglig, fordi internett gjør det lettere å finne svarene enn å tenke seg frem til dem. Ut i fra dette er det all grunn til å frykte at fremtidens studenter ender opp med å bli asosiale og isolerte vesener, noe som igjen svekker deres muligheter for faglig og sosial utvikling. Vi må spørre oss om det er slike studenter vi ønsker å produsere. Er det disse studentene som skal møte morgendagens nasjonale og globale utfordringer?

Idun Yvonne Johnsen

Læringsmiljø ved NTNU i 2030 er likestilt og tilgjengelig for alle

PatricWallin — Tue, 06 Nov 2018 09:59:40 +0000

1. De som vil kan studere her uansett etnisitet, kjønn, legning og økonomi, men det må stilles visse krav til karakterer.

2. Et universitet med fritt opptak, uten struktur fungerer ikke. Søkere må ha fullført videregående skole og være motivert for videre studier.

3. De må vise en genuin interesse for det de vil studere, uten å måtte fremvise toppkarakterer i fag som ikke er relevant for utdanningen.

4. Fornøyde studenter vil skinne tilbake på læringsmiljø og atmosfæren på instituttet. Samfunnet rundt universitetet blir også påvirket.

I denne teksten fokuserer vi på tilgjengelighet, likestilling og økonomi innen utdanning i Norge i 2030. Alle norske statsborgere som ønsker å studere får lov. De menneskene som kommer til Norge med iboende lyst til å forme et nytt liv, skal også ha tilgang til studier. Det stilles ikke krav til at det er fare for liv og helse i det landet de kommer fra i asylsøknaden. Så lenge myndighetene sier det er plass til nye mennesker skal de få bosette seg, såfremt de irettesetter seg norske verdier og holdninger. Homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og interseksuelle har rett til å studere det de ønsker, og har ellers like rettigheter som alle andre i samfunnet. De kan adoptere, få barn via eggdonasjon, gifte seg i kirken, ha rett til å jobbe i alle jobber, ha den troen de vil, og ha ytringsfrihet. Rettighetene og tilgjengeligheten er lik.

Utdanning ved NTNU er finansiert av staten. Dårlig rå, gjennomsnittlig rå eller god rå – utdanningen er gratis. Ved å betale mer i skatt enn i dag vil universitetene bli bemidlet med mer penger, og skolebøker, utflukter og utveksling er inkludert i tilbudet om gratis utdanning. Staten får igjen pengene sine i skatten studentene betaler når de er ferdigutdannet. For samfunnet fører høyere skatt til lavere priser på tjenester og varer, som til gjengjeld opprettholder velferdsstaten. Studenter som flytter til Trondheim har muligheter for å flytte inn på internater med høy standard hvor leien er rimelig, og det er muligheter for å bo alene eller sammen med andre studenter. Å tenke over egen økonomi og pengebruk er noe studentene lærer, samtidig som de fortsatt kan spise sunt og leve godt. Studenthverdagen skal ikke være synonymt med dårlig råd, næringsfattig mat, helseskadelig og unødvendig stress. På NTNU sitter det et styre som blant annet ansetter nye mennesker og overholder instituttets retningslinjer og regelverk. Styret er valgt på bakgrunn av kvalifikasjoner, er både unge og nytenkende; eldre og rike på arbeidserfaring. Utdanning er tilgjengelig for alle, men det er opptakskrav. De er simple: Studentene skal ha fullført videregående skole. Om en student kommer inn på ønsket studieløp reguleres av hvor mange som søker og hvor høyt karaktersnittet er blant søkerne (som i dag). Forskjellen er at det er de relevante fagene fra VGS som teller når snittet regnes ut. Istedenfor et samlet snitt fra alle karakterene på VGS, regnes snittet ut basert på relevante karakterer for studieløpet studenten ønsker seg inn på. F.eks. kreves det at en student som vil inn på bachelorstudiet i psykologi har gode karakterer i psykologirelevante fag. Religion, livssyn og etikk, Psykologi 1 og 2, Samfunnsfag og Rettslære er mer relevant for denne studenten enn Matte, Fysikk og Kjemi. Men for en student som søker seg inn på Byggteknikk og Miljø vil Matte, Fysikk, Kjemi og Naturfag ha større betydning. I tillegg gjennomføres det motivasjonsintervjuer av studentene. Intervjuene kan gi en innsikt i personligheten til studenten karakterkortet ikke kan. Hvis karakterene er litt under snittet kan lidenskap og genuin interesse for faget gjøre at en student kommer inn på studiet til tross for at karaktersnittet ikke var høyt nok. Resultatet er studenter som vil dra i forelesning og lære. I dagens system er høye karaktersnitt årsaken til at instituttene risikerer å miste studenter som virkelig vil studere, men ikke kommer inn på grunn av 0,3 karakterpoeng de ikke hadde. Profesjonsstudiet i psykologi er et godt eksempel på en svakhet ved dagens opptakssystem. Lang arbeids – og yrkeserfaring uten en formell utdannelse, med lave karakterer fra VGS er en kombinasjon kjent for mange som ønsker å studere. Ved NTNU i 2030 kan slik erfaring kvalifisere for opptak på et studie gjennom ordningen: ”Utdanning til alle”. Motivasjonsintervjuer og innsyn i arbeidserfaringen hos de aktuelle kan gi innpass. Samfunnet får dermed flere personer som er faglig sterke og brenner for jobben, istedenfor at disse menneskene mister motivasjon og drukner i en bransje de liker. F.eks. kan personer som har jobbet som vernepleiere, i forsvaret og akutthelsetjenesten i offentlig helsevesen få en utdanning på toppen av all erfaringen de har. En person med slik erfaring og utdanning er en faglig sterk ressurs samfunnet ikke vil gå glipp av. Et forbedret læringsmiljø er resultatet av tilfredse studenter. Aktiviteten og interessen blant i forelesninger øker, noe som igjen leder til økt engasjement og glede hos forelesere. Økt engasjement hos forelesere virker tilbake på studentenes opplevelse av foreleseren. På den måten har det blitt opprettet en gjensidig påvirkningseffekt hvor foreleser og student får mer ut av hverandre. Et spennende og givende studie fører til at studentene opplever en følelse av en meningsfylt hverdag og bedre livskvalitet. Hvis flere studenter studerer det de virkelig interesserer seg for blir atmosfæren på NTNU skolene også lysere. Studentene er mer fornøyd med sitt eget liv, retningen det tar og kanskje engasjere seg mer i aktiviteter på skolen. Frivillige organisasjoner på instituttene og i Trondheim opplever at flere studenter viser interesse, og at de trives gjenspeiles i bysamfunnet. Generelt vil det bli flere glade, lykkelige mennesker som ferdes i byen. Studenter vil ikke være misfornøyd med studiet de går og det påvirker livene de lever. Ettersom studiene er gratis og botilbudet er rimelig vil færre av studentene se seg nødt til å ta deltidsjobber de ikke finner glede i. De kan bruke fritiden på å trene, reise, se familie, engasjere seg, spise godt og være sammen med hverandre.

Oppsummerende kan vi si at læringsmiljøet ved NTNU i 2030 blir bedre med et system som baserer seg mest på motivasjon og genuin interesse. Studentene opplever NTNU som rettferdig, likestilt, varmt og interessant. Det vil påvirke studentene på et mer personlig nivå, og gjøre at de får et fint forhold til det å være student. Trondheim by er et sted fullt av mennesker som engasjerer seg. I enden av visa vil studentene gi tilbake til samfunnet i en helt spesiell verdi: jobbene de er så gode i.

Anonym

10 Årsrapport – Innføringen av Universitets-kurs og enkelttiltak i Ungdomsskolen og Videregåendeskole

PatricWallin — Tue, 06 Nov 2018 09:57:31 +0000

I 2017 så vi en skremmende stor andel unge som hoppet av videregående skole og høyere utdanning. Parallelt så vi en alt for høy prosentandel arbeidsledige bland den norske befolkningen og særlig unge. Gjennom de nye ordningene innført i 2020 ser vi i dag – 2030 – forbedrede meningsmålinger for høyskoler og universitet, bedre eksamensresultater, større trivsel og høyere sysselsetting. Ordningen har med andre ord hatt en overvekt av positive resultater. I ungdomsskolene har det blitt satt i gang holdningskampanjer rundt yrkesfaglig utdanning. Her kan vi finne obligatoriske seminarer, besøk av yrkesfagstudenter og lærere og plakater ol. På samme måte finner vi tilsvarende seminarer og besøk fra studieforberedende. Dette gjør at elevene opplever de ulike valgene som likestilte, og er dermed med på å redusere det sosiale stigmaet rundt yrkesfag og det å velge bort høyere utdanning vi har sett tidligere i enkelte grupper. I lys av dette har vi sett at det har blitt enklere å velge yrkesfag for de elevene dette alternativet personlig passer best for. Vi har sett en pågang for yrkesfag, samtidig som prosenten for ”avhoppere” i studieforberedende programmer er gått ned. I videregående skole på de studieforberedende programmene er det satt et økt fokus på universitets- og høyskoleformen. Vektlegging av studieteknikk, oppgaveskriving og stressmestring står særlig sterkt, selv om dette ikke er noe elevene karaktervurderes i, men undervises parallelt med fag-undervisning. Økte ressurser innen karriereveiledning og rådgiving kan pekes på som en del av årsaken til høyere grad av gjennomføring av videre studier. Undersøkelser peker også på at det økende antallet folkehøgskoler og den strukturerte informasjonen som blir gitt om konseptet til videregående elever har ført til bedre stressmestring og trivsel videre i utdanningsløpet. Årsaken til dette kan være at elevene opplever et avbrekk fra tradisjonell skole, men beholder en hverdagsstruktur som gjør det vanskeligere å havne i ”friårs-fellen”. Vi har tidligere sett at skoleleie ungdommer har hatt det vanskelig med å komme i gang med enten studier eller arbeid etter et såkalt ”friår”. En av de kanskje mest omfattende og ressurskrevende ordningene er introduksjonskurset for alle potensielle universitets- og høyskolestudenter. Tilbudet har etter nøye revisjon blitt gjort gratis for alle videregående elever med generell studiekompetanse, men et med krav om depositum. Skulle det vise seg vanskelig for den enkelte elev å finansiere dette depositumet er det mulig å søke om støtte til dette gjennom Lånekassen. Kurset er bindende og krever oppmøte. Dersom disse kravene brytes får man dermed ikke tilbake depositumet. Dette gjør det mulig å statlig drifte introkurset uten at ordningen blir brukt uhensiktsmessig. Kurset tilbys foreløpig i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø og strekker seg over én uke i begynnelsen av hvert vår-semester. Påmeldingen dekker overnatting, tre måltider om dagen, informasjonsmøter, gruppeøvinger og workshops, samt sosiale aktiviteter på ettermiddagen. Foresatte oppfordres til å delta om det er ønskelig. Da vil eget depositum inngå, og det settes en grense på én foresatt per kursdeltaker av økonomiske hensyn. I løpet av kurset skal eleven få en grunnleggende forståelse av studiehverdagen, begrepsbruk, studieteknikk og arbeidsmengde og økonomiske perspektiver. Mot slutten av kurset er det fokus på selvevaluering, styrker og mestring og tilbud om rådgiving. Kurset er uavhengig av ønsket studieretning og skal foregå så likt som mulig over landet. Opptak til studier fungerer som normalt. Hensikten med introduksjonskurset er å i større grad forberede potensielle studenter på deler av det som måtte vente dem, og dermed unngå sjokkovergangen mange studenter har rapportert om tidligere. Samtidig er det også ønskelig at denne ordningen kan opplyse for den enkelte der høyere utdanning kanskje ikke er det riktige valget hva de velger bort og hva eventuelle alternativer kan være. 10 år etter denne omfattende ordningen fikk tre i gang ser vi nå i 2030 at det har hatt en positiv virkning på både enkeltindividets selvfølelse og samfunnsstrukturen. Med en økende sysselsetting og lavere skolefravær vil mange si at det nye bidraget til skolesystemet har styrket Norges velferdsordning.

Jasså, du er dragvolling? “Det er en utfordring for Dragvollstudiene at de nedprioriteres og usynliggjøres innenfor NTNU.” Allværsjakker, dresser og fretexklær skal nå etterhvert forenes i den storslåtte symfonien Campus NTNU. De ulike studiestedene skal samlokaliseres, og studier fra Dragvoll er den som får den lengste reisen. Dragvollinger reiser fra idylliske jorder som nærmeste nabo, campus med lekk tak, skranglete ventilasjon som klarer å styre temperaturen mellom 13-17 grader, rom med varierende funksjonalitet, vannskader og den mye beryktede “muggsalen”. Destinasjonen er asfaltjungelen i skjæringspunktet Gløshaugen, Kalvskinnet og Øya. Eller der omkring. Debattene er fortsatt varme om hvor Dragvollingene egentlig skal få være. Oppi sekken bør det forekomme et bykart, men man trenger ikke lenger regnklær og tre skift for å holde en behagelig kroppstemperatur. Forhåpentligvis. Hva annet bør de ha med seg for å stille forberedte til den nye tilværelsen? Man skal planlegge turen i forkant sies det gjerne i fjellvettreglene. Dermed er det på sin plass med noen begrepsavklaringer før vi legger i vei mot det nye campus. I definisjonen til et læringsmiljø forklares det at det er miljømessige faktorer i skolen som har betydning for elevers sosiale og faglige læring, samt deres generelle situasjon i skolehverdagen. Det klassifiseres gjerne inn i det Fysiske læringsmiljøet; eks bygninger, utforming og plassering, Psykososialt læringsmiljø; psykiske og sosiale faktorer som medierer trivsel, yteevne og helse, Digitalt læringsmiljø; bruken av digitale hjelpemidler, og Pedagogisk læringsmiljø; pedagogiske tankeganger som ligger til grunne for læring. Alle disse sidene av læringsmiljøet har gjensidig påvirkningsevne med det at miljøet legger til rette for læring og sosial kompetanse, og motiverte og velfungerende elever opprettholder og videreutvikler et læringsmiljø. Samfundet: “Holder du til på Gløshaugen eller?” “Nei, jeg studerer på Dragvoll jeg.””Åja… Hva studerer du da?” “Psykologi.” “Å, ja det var nå bra! Da blir du i hvert fall noe til slutt.” Slik har flere samtaler utspilt seg mellom meg og andre. Motparten gjerne kommer fra Gløshaugen og helst tar en Siv.ing-grad. Hvordan skal slike holdninger utvikle seg når samlokaliseringen er et faktum? I høringssvaret “Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling 2016 – 2030 og lokalisering av NTNU Campus i Trondheim” fra Institutt for Sosiologi og Sosialantropologi (ISS) står det blant annet nevnt som et problem at flere studier på Dragvoll er nedprioritert og gjort usynlige sammenlignet med andre fagretninger på NTNU. Hvis slike holdninger eksisterer så langt opp i systemet er det ikke rart at slike “hakkekyllingstudier” blir rakket ned på og latterliggjort blant studenter heller. Emneknaggen “Afrikastudier” på SoMe kanalen Jodel er et godt eksempel på dette hvor arrogante synspunkter skinner i gjennom halvgode vitser om studiehverdagen. Håvard Karlsen v/NTNU beskriver i sitt historiske dypdykk om psykologisk institutt i Trondheim publisert på facebooksiden til Psykologisk institutt (20.09.17) blant annet hvordan lokaliseringen for instituttet kan bli i framtiden. I samarbeid med St.Olav har det blitt gjort en mulighetsstudie hvor psykologi legges til Øya-området sammen med andre helsefaglige retninger med formål om å styrke fagmiljøet og inneha et mer helhetlig perspektiv på helse. Paradoksalt nok nevnes det at psykiatrien derimot ikke skal samlokaliseres på samme måte, og at de to disiplinene fortsatt holdes avskilt. At to fagdisipliner som er så nærme hverandre faglig burde i aller høyeste grad samlokaliseres når muligheten byr seg. Er grunnen et historisk skillemerke mellom fakultetene for medisin og helsevitenskap og samfunnsvitenskap, eller er det et uttrykk for arroganse og en tøffere “storebror-holdning”? Fra mitt synspunkt finnes det to alternativ hvis slike fordommer opprettholdes når NTNU legger alle studier til samme område. På den ene siden kan man anta at holdningene tydeliggjøres og opprettholdes, og i verste fall får mer oppslutning samtidig som den fysiske avstanden mellom studiestedene minkes. Resultatene kan være minkende motivasjon og mestringsevne, noe som igjen kan virke negativt på det psykososiale læringsmiljøet. Hvis man legger dette til grunn kan man kanskje forutse at læringsmiljøet på flere dragvollstudier blir dårligere, og at det i verste konsekvens vil bli færre som søker seg inn i samfunnsvitenskapen og humaniora. Hvilke samfunnsøkonomiske ringvirkninger kan da oppstå? Et annet og mer positivt syn på saken er at samlokaliseringen fører med seg et tettere samhold mellom studenter på tvers av studier. At dette skje som følge av et fysisk læringsmiljø av tettere karakter alene er et naivt og enkelt syn. ISS rapporten viser til at ingen forskning har støtte for at kontakt skapes med fysisk nærhet alene, og det er usannsynlig at stereotypier og fordommer kan endres på denne måten. Slike holdninger må bearbeides aktivt, og mye av arbeidet kan være vanskelig å reversere om holdningene tilspisses etter samlokaliseringen. Omfattende og målrettet informasjonsarbeid må gjøres på alle nivåer, logisk og informativt så vel som følelsesmessig arbeid. ISS rapportens løsning på dette er en mer sentral plassering og tydeligere språkbruk ut mot andre studier om sitt område og disiplin. Informasjonsarbeid ut mot bedrifter bør også gjøres for å bedre holdningene til mange av dragvollstudiene. I Under Dusken 21. September forteller Vilde Nybakken humoristisk om sitt besøk til karrieredagene NTNU som humaniora-student og søkte svar etter mulige bedriftskontakter. Store bedrifter på landsbasis som Posten, Schibsted og Kommunalbanken kunne ikke svare godt på hvilke jobbmuligheter som finnes for en humaniora-student, og noen måtte også spørre hva humaniora egentlig var. Når et så stort fakultet får sånne spørsmål er det sier det seg nesten selv at det trengs et løft i kommunikasjonen mot bedrifter. Det er ikke sikkert at bedriftene har slike holdninger som gjenspeiles på NTNU, men noe av fordommene bunner i mistroen på karrieremuligheter til mange av studiene på Dragvoll. Dette er også noe som Nybakken beskriver i sin artikkel. Et viktig formål til samlokaliseringen av studiesteder er økt faglig samarbeid og tverrfaglighet. Gevinsten av dette kan sees i nye karrieremuligheter, spisset kompetanse ut mot bedrifter og større valgmuligheter i studieløpet. Bedrifter som før gjerne har etterspurt en spesifikk kompetanse åpner nå opp mot flere i takt med samfunnsutviklingen. Et eksempel på dette er den nye avtalen fra september 2017 mellom DNB og NTNU hvor det skal satses mer på teknologi i finansbransjen. Dette når ikke sitt fulle potensiale hvis slike fordommer opprettholdes, og det skaper heller ikke et godt læringsmiljø for NTNU. I framtiden mot samlokaliseringen bør dermed studier innen humaniora og samfunnsvitenskap løftes opp og frem fra flere hold, både sentralt fra NTNU og lokalt mellom studenter. Jeg tror ikke at noen studenter ønsker et dårlig læringsmiljø, men mange er ikke oppmerksomme nok på sine egne tanker og holdninger og hvordan disse formidles til andre. I sekken til alle studenter bør dette være med mot det nye Campus NTNU, og kanskje en liten dose selvironi og en dæsj stolthet over eget studievalg til dragvollinger. Det verste som kan gjøres er å søke ly, og det er faktisk litt skam å snu (ørene og øynene vekk).

Hege Midtli

Et godt nok fokus på læringsmiljø på tvers av studiene?

PatricWallin — Tue, 06 Nov 2018 09:53:33 +0000

Vi hører svært sjelden om enkelt individene, men vi vet de finnes. Prosenten på ensomme studenter øker i Norges beste studentby, Trondheim. I hvilken retning skal dette ta om vi ikke snart tar tak i problemet? I høst var det flere tusen som startet sitt første år på NTNU, og som var klar for å hoppe ut i studenttilværelsen. Klare for ett, tre, fem eller seks år med pensumbøkene i hånda og drøssevis av timer i en forelesningssal. Gjett om det var mange av de som gledet seg, og så for seg en fin start med fadderuke og nye vennskap som skulle skapes. For de fleste gikk det som forventet, men for andre ble det noe helt annet. Kanskje hadde de kommet rett i fra videregående skole etter tre vanskelige år, og tenkte at universitet skulle bli et bra sted å være. Et sted å kunne lære og utvikle seg som menneske. Et sted å kunne reflektere med medstudenter om pensum eller andre interessante temaer som de er opptatt av. Men så ble de møtt med et helt annet syn. Store forelesningssaler der det var vanskelig å komme i kontakt med andre studenter, for de er for sjenerte eller tilbakeholden til å ta kontakt. Fadderuken skulle hjelpe de å komme i kontakt med andre medstudenter, men de havnet i feil gruppe som gjorde at det var lett å havne utenfor. De fikk da ikke et like stort utbytte av fadderuken og arrangementene som ble arrangert fordi de ikke hadde noen å dra på sosiale ting sammen med. En undersøkelse gjort i 2014 av SHOT viste at hele 19% av de mannlige studentene og 10% av de kvinnelige studentene i Trondheim føler seg emosjonell ensomme, som vil si at de ikke har noen nære tilknytningspersoner å være sammen med. På nasjonal basis er det 16% menn og 9% kvinner som føler seg ensomme, og Trondheim som studentby overskrider denne prosentandelen. Det er bekymringsfullt, men vi må innse at dette er et faktisk problem, og vi må gjøre noe med det. Vi kan ikke bare sitte å se på at prosentandelen øker. NTNU trekker fram at de er svært opptatt av at studenter har et godt læringsmiljø, for dette er jo et av prinsippene for at studentene lærer aller best og får mest utbytte av utdanningen sin. Kine Dørum er ekspert på frafall blant studenter og hennes forskning viser til at ‘’samhold, tilhørighet, felleskap og inkludering i studiehverdagen øker sjansen for at studentene ikke hopper av studiet.’’ (Universitetsavisa.no, 18.03.17). Jeg som student har ‘’forsket’’ litt og sett at læringsmiljøet er veldig ulikt ut i fra studie til studie på NTNU, og de studentene som har det beste læringsmiljøet på studiet sitter som oftest ikke alene når det skal diskuteres om pensum. Skal vi ta min erfaring i betraktning startet jeg på en bachelor i Sosialantropologi i August, men jeg gikk ikke der mer enn i to uker. Grunnen til at jeg ‘’ga opp’’ var fordi det ble for tørt, teoretisk og lite sosialt i mine øyne. Det var svært lite muligheter for diskusjon blant medstudentene i forelesningene. Det var mye likt som på videregående skole. Vi satt i forelesningssalen og hørte på foreleseren, tok notater og fikk et innblikk i foreleserens feltarbeid, også dro vi hjem. Greit nok det, men det var ingen praksis og utveksling av pensum utenom seminarene. Liten mulighet for å bli kjent med mine medstudenter om man ikke var utadvendt, noe jeg ikke er. Derfor valgte jeg å bytte til pedagogikk, som ble noe helt annet for meg. Ikke bare faglig, men også sosialt med et godt læringsmiljø. Jeg kom til en plass der jeg nå føler meg sett og hørt av medstudenter og lærere. Jeg har blitt kjent med at det er et stort fokus på læringsmiljø, at vi studenter skal trives og bruke hverandre i praksis ved å diskutere sammen for å lære pensum. Blackboard blir godt brukt i timene til å diskutere ulike teorier og forveksle hverandres tanker og ideer. Seminarene er relevante til forelesningene, som gjør at vi lærer mye på kort tid. Innleveringene vi får tildelt får i gang vår refleksjonsprosess slik at det skal bli lettere for å drøfte og se en sak i fra flere perspektiver. Dette er en fin læringsform når vi skal opp til eksamen når vi skal løse oppgaver der det kan hende vi må gjøre rede for en teori. Med min kunnskap om læringsmiljø og erfaringen jeg har fått i fra de ulike studiene, kan jeg knytte en tråd i mellom disse for å finne en klar sammenheng av ensomhet og læringsmiljø. At hvis du ikke trives sosialt, kommer det faglige til å bli en utfordring. Jeg er fullt klar over at det er mange studier her på NTNU som er teoretiske, men selv hvor teoretiske studiet er må det være mulig å få til en eller annen form for diskutering i forelesningene. Det å studere skal være hardt, men ikke kjedelig og uten læring. Et uttrykk som mange bruker er ‘’studenttilværelsen er en av de beste tidene man har i livet’’, om det er slik det sies må man vise det også. Det er ikke enkelt for en ensom student å måtte sitte i flere timer alene på studenthybelen sin å lese, for å så komme på skolen og høre på foreleseren snakke i fra sin Powerpoint. Kanskje har student et behov for å diskutere pensumet med en annen medstudent for å høre om han har forstått teoriene ordentlig, men hva om studenten ikke har noen å diskutere med? Hvem er det som har sviktet da. Er det NTNU som institusjon eller er det den enkelte student? Studenten har jo ansvar for egen læring og utvikling, men har ikke skolen ansvar for hvordan den enkelte studenten har det psykososialt? Innen 2030 bør NTNU fokusere mer på læringsmiljøet på tvers av studiene, at alle får like muligheter til å kunne påvirke undervisningen slik at alle får et utbytte av det de lærer om. Resultatet av det kommer til å bli et skapende miljø der alle kan føle seg sett, og tørr å ta praten i diskusjoner. Studenter som er vanligvis sjenert og redd for å ta ordet, utvikler seg til å kunne delta mer aktivt i diskusjoner om de får muligheten. Dette vil også skape gode relasjoner og vennskap på tvers, som igjen vil skape økende læringslyst og livsglede. Da unngår vi økende psykiske lidelser som er en alvorlig konsekvens av ensomhet. Jeg har en oppfordring til alle foreleserne på NTNU, og det er å bruk forelesningene til å ikke bare formidle kunnskap fra en PowerPoint, men la elevene få diskutere sammen og lære av hverandre. Bruk Blackboard og start en spørreundersøkelse, en diskusjon eller en quiz. Bruk de artefaktene dere har tilgjengelig for å bedre læringsmiljøet, for eksempel digitale hjelpemidler. Hvor morsommere det er for studentene i forelesningene, hvor mer øker læringen og forståelsen deres. Da kommer også studentene til å være mer aktive i forelesningene også, og er ikke det vi vil oppnå? Men for å kunne opprette ønsket om et bedre læringsmiljø er NTNU avhengig av å ha flere etater til å samarbeide med, fordi NTNU klarer ikke å løse ensomhetsproblemet helt alene. De er avhengig av å samarbeide med blant annet samskipnaden SiT som har et fantastisk tilbud for studenter som sliter, både helsetjenester, foreninger og kurs. Vi har også Studentersamfundet som er et samlingssted for alle studentene der de kan møtes og ha det gøy. Jeg mener det bør bli et større fokus på å øke læringsmiljøet ved bruk av forskjellige sosiale arenaer på fritiden og i helgene, så ensomme studenter slipper å sitte helt alene i sin egen studenthybel. De fleste som er ensomme er svært åpne om de får en forespørsel om å få bli med på noe, så det handler om initiativ i fra både medstudenter og skolens ledelse. For en student som har blitt mobbet på barne- og ungdomsskolen er det ikke lett å ta initiativ til å spørre om de kan få være med, da de er redd for å bli avvist. Det er en ting jeg konkludere med å det er at det er ikke mangel på tilbud i Trondheim, og det er ikke der vi må begynne å lete, men heller mangel på å fange opp de som faktisk er ensomme. Vi må fange de opp, inkludere de i sosiale sammenhenger. Det er nøkkelen til et godt læringsmiljø.

Anonym

Behov for nye læringsmiljø, ikke bare i 2030, men også i dag!

PatricWallin — Tue, 06 Nov 2018 09:50:18 +0000

NTNU har vært gjennom en stor sammenslåing, og fokus er per dags dato hovedsak rettet mot ny campus på Gløshaugen. I denne sammenhengen har temaet læringsmiljø kommet opp, og det er nettopp dette jeg ønsker å rette litt ekstra fokus mot. Når man skal skape nytt campus blir det viktig å tenke på hvordan man skal skape de beste læringsmiljøene. Det man ser ut til å glemme er de læringsmiljøene som allerede eksisterer, men som ikke gir studentene mye å jobbe med. Her snakker jeg om læringsmiljøene ved campus på Dragvoll. Det er fint og flott at man retter fokus på læringsmiljøet i det nye campus, men vi må ikke glemme hvilke arbeidsmiljø vi jobber innen per dags dato og som vi kommer til å måtte jobbe innen fram til campus er ferdig bygget i 2030. Læringsmiljø har ingen tydelig definisjon, og ut fra hvem man snakker med og hvilke innfallsvinkler de har, vil man kunne få mange gode svar. Det mest vanlige er kanskje likevel å legge vekt på fysiske og psykososiale forhold som for eksempel i skolen skal gjøre elevene i stand til å utnytte sine forutsetninger for å lære på best mulig måte (Ertesvåg, 2016). Dersom vi retter blikket tilbake til NTNU, så vil vi se at de har et eget læringsmiljøutvalg. Dette utvalget beskriver læringsmiljø som fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt og pedagogisk. Det fysiske læringsmiljøet er de fysiske omgivelsene som legger rammer for undervisning og aktiviteter. Det psykososiale tar for seg de mellommenneskelige forholdene og det organisatoriske tilbakemeldinger og medvirkning. Det digitale læringsmiljøet tar for seg bruk av teknologi og det pedagogiske handler om rammene som settes for den pedagogiske aktiviteten. Under denne siste faller alt fra utforming til aktiviteter (LMU, n.d.). NTNU har altså et eget utvalg som jobber med utforming av best mulig læringsmiljø for studentene. Problemet er bare at det ikke merkes tilstrekkelig ved Dragvoll. Hvordan læringsmiljøet ved Gløshaugen oppfattes kan jeg ikke uttale meg om, men dersom de er mer fornøyde kan det jo være at læringsmiljøutvalgets innsats i større grad legges ned der. Dette ville ikke forundret meg ettersom at Gløshaugen etter hvert skal bli kjernen for NTNU i Trondheim, når også de humanistiske fagene skal flyttes ned fra Dragvoll. Ved Dragvoll finnes det i dag ulike områder for ulik aktivitet, dette faller under læringsmiljøutvalgets fysiske læringsmiljø. Her legges det rammer for hvilken aktivitet som kan benyttes. En personlig favoritt blant er stilleområdet på biblioteket. Problemet er bare at stilleområdet er plassert i dempet sone, hvor det også finnes grupperom med relativt tynne vegger. Det vil altså aldri være helt stille, og formålet med området forsvinner. Hvor vanskelig kan det være å sette opp en glassvegg mellom stillesonen og den dempede sonen? Grupperommene fungerer heller ikke optimalt når det kommer til de mellommenneskelige forholdene. Å plassere grupperom i dempet sone, og tett opptil stillesonen skaper irritasjon. Når man booker et grupperom er det for å samarbeide, diskutere, hjelpe hverandre og kanskje også undervise hverandre. Når veggene i tillegg er så tynne at du nesten kan høre en mage rumle (satt litt på spissen) fra andre siden, ja da skapes det etter hvert mye irritasjon. Irritasjonen går nok begge veier – de som sitter på grupperommene blir sikkert lei av å bli bedt om å dempe seg, og de som sitter i dempet sone utenfor blir nok lei av å måtte høre på høylytte samtaler, og til tider høylytt latter fra grupperommene, men også å måtte gå å be dem dempe seg. Et annet aspekt ved grupperommene er utformingen. De fleste grupperommene er små, har et stort bord eller en liten pult, og noen stoler. Noen av rommene har tavler til å skrive på eller en whiteboard. Det som mangler er kreativitet og inspirasjon til de som skal benytte rommene til å være kreative. For hva er kreativt med et lite hvitt rom som ofte har dårlig luft grunnet dårlig ventilering eller for dårlig utlufting av de som benyttet rommet tidligere? Hvor er fargene? Hvor er de forskjellige grupperommene som kan stimulere til forskjellige måter å lære på? Et nytt tillegg og flott tillegg på Dragvoll har vært «Sandkassa». Her har kreativiteten fått utspill, og det fungerer fantastisk. Rommet har fått farge, forskjellige gruppeområder og diverse verktøy som skal bidra til å skape bedre læring hos studentene. Problemet er bare at kun en liten brøkdel av de som holder til på Dragvoll får plass. Sandkassa benyttes også i store deler til undervisning, noe som igjen legger beslag på rommet store deler av uka. Ett slikt rom er ikke nok. Flere av grupperommene trenger en «makeover» og kanskje få tildelt andre titler enn bare «stillesone» og «dempet sone». Ved siden av dagens inndelinger i soner har grupperommene i dag navn som «tenketanken», «fyrtårnet» og mange andre kreative navn. Tingen er bare at rommene i seg selv ikke fungerer som noen tenketank eller fyrtårn for kunnskap. De fungerer mer som avlukker for å drepe kreativitet. For hvor er fargene? Hvor er utstyret som skal tilrettelegge for aktiv læring og inspirasjon? Hvor er rommene som inspirerer til diskusjon og meningsvekslinger? Forstå meg rett, det er lagt opp til mye bra på Dragvoll. Jeg tror ønsket om å skape gode læringsmiljø har vært til stede, men at utførelsesevnen ikke har vært god nok. Det er ikke tilstrekkelig å skape mange rom og sette på merkelapper som «stillesone», «dempet sone», «aktiv sone». Det må gjøres noe med mulighetene for samhandling og ønske om samhandling i rommene. Vi må få flere områder som er tilpasset like godt som Sandkassa, og vi trenger dem i dag, ikke bare i 2030 når vi forhåpentligvis har fått opp det nye campus. Et arbeid er påstartet, men det er ikke i nærheten av å være i havn. Det er som sagt fint og flott at man snakker om å skape de beste læringsmiljøene ved NTNU i 2030. En kan derimot ikke glemme læringsmiljøene vi jobber innen i dag. Rommene er der, og mulighetene er til stede, vi må bare benytte oss av de på en bedre måte enn hva som gjøres i dag!

Marte Langseth

De skulte sidene ved dagens utdanningssystem og det ideelle samfunnet i fremtiden

PatricWallin — Tue, 01 May 2018 18:40:00 +0000

– Rettferdighet og likeverd
– Ingen karaktersystem
– Selvstendig tenkning
– Frivilje og motivasjon
– Utvikling av barnets innfødte krefter

Fra tidligere av har vi lært at utdanningssystemets hovedrolle er å opprettholde sosial kontroll og hjelpe med individets sosialisering. Det tradisjonelle skolesystemet er også preget av manipulering, konkurranse og tvangslæring. Mange vil si at den tradisjonelle skolen er ikke for alle, og at den trenger oppdatering. Hva er det egentlig vi lærer? I dagens skolesystem blir elever som er flinke til å memorere gitte fakta som blir verdsatt og gitt belønning. De flinkeste og de mest lydige elevene har lært å være konform. De sitter stille, er passive, og rekker opp hånden når læreren spør. Hvilke konsekvenser gir det til dagens samfunn? Vi får en generasjon av individer som tenker ikke for seg selv. Utdanningssystemet legger lokk på elever og det er ikke gitt rom for fri tenkning. Utdanningen i et utopisk samfunn handler ikke om å lære bort det allerede gitte fakta, men å trene en til å tenke selvstendig. I den utopiske verden blir kreativitet og selvstendighet utfordret, som igjen vil skape innovasjon og fremskritt for samfunnet. Vi vet at barn er fra naturen av nysgjerrige, men allerede i de første årene på skolen lærer barnet fort at han ikke duger i alle fag. Når belønningen blir erstattet med skjeft og ris, drepes nysgjerrigheten. Ofte blir også elever stemplet av lærere som «mindre smart», og denne undertrykkelsen følger de senere i livet. De elevene som ikke er lydige, eller ikke gjør som læreren sier, f.eks. å skrive en oppgave eller sitte rolig på stolen sin, de blir antatt å ha atferdsproblemer. De blir enten sendt til rektors kontor eller satt på gata for å selge rusmidler. Hva er det som stempler elevene? Jo, det er den gitte vurderingen og selve karaktersystemet som definerer og stempler. Hvorfor er det slik? Det er fordi den funksjonalistiske tankegangen er velfungerende. Det å gi elever karakter har en samfunnsviktig funksjon. Det gjør at bare de mest lydige kommer til universitet og lykkes med utdanningen, som igjen resulterer i konformitet. Mens de som hadde «atferdsproblemer» blir eksempler for samfunnet; at sånn kan du ende opp hvis du ikke gjør leksa di. I utdanningssystemet i en utopisk verden er det ingen karaktersystem. Hvorfor ikke karaktersystem? Karakterer i form av tall eller bokstaver, åpner for en type inndeling og gruppering av elever. Elevene leverer et resultat og blir vurdert. Det ironiske er, at den eleven som i dagens samfunn har mest lyst til å komme inn på en studie, får ikke det til på grunn av en lav karakter i et fag han ikke hadde interesse for. Hovedformålet med utdanningen i en utopisk verden skal være fremme av lykke. Det handler om respekt for barnets ønsker, som vil si å utelukke enhver form for tvang. I en utopisk verden har vi muligheten til å lære det vi har lyst til å lære. Det betyr at eleven lærer de fagene han har ønske til å drive med, der han får muligheten til å prøve det han har lyst til selv, og finne seg selv. Ingen skal være tvunget til å springe 3000 m, bli målt på tid, og videre vurdert etter hvor fort man sprang. Man blir heller ikke vurdert i hvor flink man er til å lære ulike grep på en gitar. I en utopisk verden er pedagogens oppgave å gi eleven rom til å utfolde seg selv, og hjelpe han å utvikle sine egenskaper. Nedgangen i dagens skolesystem er læring som skjer ufrivillig. Undervisningen er tvunget på eleven, og det er bare de fagene som blir undervist som læreren/staten anser som nødvendig. Med valg av egne fag som en selv vil ha, vil eleven ha sterkere motivasjon, ønske om å studere, og lykkes. Det er en pedagogikk som bygger på barnet egen motivasjon. I en utopisk verden velger vi også selv om vi har lyst til å gå på skolen eller ikke, om vi har lyst til å studere videre eller ikke. Ungdommen i dag er i stor grad preget av det presset om «å bli noe». Det er stadig flere ungdommer i dagens samfunn som sliter psykisk, det er en opplevelse av at man blir angrepet fra alle sider og kanter. Når ungdommen trenger å lære om hvordan man takler f.eks. sorg, lærer de istedenfor førstegradslikninger som de ikke kommer til å ha bruk for. Vi lærer ikke hvordan man skal være et menneske og leve i dagens samfunn, og heller ikke om utfordringer som vi står ovenfor i dagens samfunn som f.eks. globalisering, forurensning, fremmedfrykt, og seksualisering. I vår utopiske verden har vi frie og uavhengige skoler som er ikke er styrt av staten. Skolen er mye mindre enn det vi kjenner til i dag, og det er flere lærere. Utdanningssystemet er også preget av likeverd. Det er når gutter og jenter står på lik linje om å bli ingeniør eller sykepleier, det skal ikke være vanskeligere eller lettere for ingen kjønn å utdanne seg til et yrke. Hvordan er det ideelle samfunnet? Fordi skolene er gratis finnes det ingen sosiale urettferdigheter. Det er ingen klasseskille, og heller ingen sosiale klasser. Barn velger selv om de vil gå på skolen eller ikke. Det er en helt annen type skole vi snakker om her. Formålet med utdanningen er å utvikle barnets latente kapasitet og gjøre det mulig for ham å ta vare på seg selv så raskt som mulig. I vår utopiske verden lærer vi det som er livsnødvendig for å klare oss som mennesker. Vi lærer f.eks. å plante vår egen mat. Istedenfor å lese om religion, lærer vi mer av å komme i møte med mennesker fra forskjellig bakgrunn. Samfunnet er bestående av selvstendige individer, som tenker fritt og stiller spørsmål til alt som er rundt en.

Anonym

Utopi

PatricWallin — Tue, 01 May 2018 18:39:00 +0000

Sosial Klasse. I en perfekt verden er det lite eller ingen klasseforskjeller mellom folk. Alle starter med en tilnærmet lik sosial status som utgangspunkt, og alle har tilgang på dette utgangspunktet.
Likestilling. I en perfekt verden er det full likestilling.
Økonomi. I en perfekt verden har fokuset beveget seg vekk fra penger, folk har nå primært en indre motivasjon til arbeid/skole.
Tilgjengelighet. I en perfekt verden er ikke visse ting holdt utilgjengelig for majoriteten eller en minoritet. Alle har tilgang til det som tilfredsstiller deres primære behov slik at de kan bruke mest tid og krefter på å fremme sin menneskelighet og realisere sine ambisjoner og drømmer.
Mulighet for valg. I en perfekt verden kan man fortsatt velge, men man velger uten å bli tynget ned av sosiale strukturer og normer.
Maktstruktur. I en perfekt verden består makten i samfunnet av folkevalgte fra viktige institusjoner og samfunnsoppgaver. De valgte blir valgt fordi de har evne til å se det «store bildet», og er kompetente innenfor sine felt. Eksempelvis er det valgte fra militære, fra helsevern (mentalt og fysisk!), utdanning (grunn- og høyere), matindustri osv. Alle valg skjer demokratisk.
Utdanning. I en perfekt verden er alle former for utdanning sett på som viktig og meningsfullt. Ingen former for utdanning blir sett ned på, praktisk utdanning har like mye verdi som teoretisk utdanning.

Læringsmiljø og NTNU i denne perfekte verden. Steg en for å opprettholde og drive en slik utopi er at de som befolker den har utdanning, og at utdanningen i seg selv er basert på objektiv forskning som ikke er tolket igjennom «maktglass». Kort definering, «maktglass» viser til frasen «history is written by the victors», men også forskere/andre som opp igjennom tidene har tilpasset funnene sine for å blidgjøre de som støtter dem finansielt eller for å bevare sitt gode navn og rykte. Vi kan si at noe hadde makt over den som gjorde tolkningen. Et godt, men veldig trist, eksempel er sviket mot sine kvinnelige pasienter av Freud (Rush, 1996). Forskning tolkes objektivt og blir ikke tynget ned av sosiale stigma, normer eller annet fra samfunnet da den perfekte verden baserer seg på forståelse, akseptering, og høy empati blant alle mennesker som befolker den. På denne måten er vi noenlunde sikret at det som blir lært bort har gjort sitt absolutt beste i søken etter den objektive sannheten, uansett hva vi personlig syns om svarene vi fikk. Utdanning og forskning er fortsatt veldig åpen for kritikk, og vil gjerne ta det til seg for å kunne forbedre seg. Utdanningen oppfordrer til kritisk tekning, man skal ikke bare ta alt for god fisk selv om man vet at det som læres bort forsøker å være så reliabelt som overhodet mulig. Man vet nemlig også at mennesket er langt fra perfekt, og vi har alle ansvar for den videre utviklingen av denne perfekte verden. Dette styrkes av at de som styrer landet tror på en sjekk-og-balanse kultur. Alle organ kommuniserer med hverandre og er åpen for hverandre. Det er ikke slik at alle skal stikke nesen inn i hverandres saker, men sakene ligger blottet for alle å se for å minske faren for korrupsjon. Balanse mellom organene sørger for at ingen holder mer makt over andre, og minsker sjansen for at ting tolkes igjennom «maktglass». Da utdanning står høyt i denne utopien har alle tilgang på den og ingen segregeres etter kjønn, rase, eller andre identiteter. Mannsyrke/Kvinneyrke er termer som har forsvunnet helt, for man har endelig forstått at så lenge vi ikke tvinger oldtidens kjønnsroller på våre barn er det få/ingen forskjeller mellom kvinner og menn. Det er derfor ikke lenger fokus på å måtte ha så-så mange prosenter av hvert kjønn i arbeidsliv og studielinjer, da man er trygg på at det ikke er diskriminering inn i bildet og at de som sitter i styrer, organisasjoner, bedrifter, skole osv. De sitter der på grunn av sin kompetanse og sine evner. Det er heller ikke opplevd verdiforskjell mellom praktiske og teoretiske fag. Alle former for utdanning og læring, praktisk som teoretisk, har samme høye verdi. NTNU i denne verden er derfor en av samfunnets viktigste institusjoner, sammen med andre institusjoner som tar seg av utdanningen av folket. Kommunikasjon og samarbeid står i høysetet, da dette er grunnleggende evner man må kunne beherske i den perfekte verden. De ulike linjene samarbeider, utveksler erfaring og kunnskap fritt. Universiteter søker ikke etter å gjøre profitt, deres oppgave er å danne grunnlaget som skal drive verden fremover. Fokuset har generelt beveget seg vekk fra penger, folk motiveres nå til å jobbe/studere fordi de får hjelp til å velge/finne det arbeid/studiene eller de oppgavene som passer dem best og som gir dem mest emosjonell uttelling og fyller livet deres med mening de er tilfredse med. Bedrifter og organisasjoner er først og fremst ute etter å støtte, og bygge samfunnet. Deres profitt går til samfunnsfremmende prosjekter og tiltak som f.eks forskningsprosjekt, skole, sykehus, vedlikehold osv. Det er derfor ingen kamp imellom institutt og fakulteter om finansiering da alle er finansiert likt av stat og relevant industri. Men selv om utdanning og lærdom står i høysetet, vil det ikke si at mennesket har blitt hel-logiske og ufølsomme. Snarere tvert imot. En stor oppgave til læringsmiljøene hos utdanningsinstitusjoner er å oppfordre til følelser og gi sine elever verktøy og kunnskap til å ta vare på og beherske følelsene sine. Det er stort fokus på psykisk helsevern, og det er godt integrert i utdanningen for å kunne gi gode verktøy til å håndtere mer negativt ladede følelser sånn som stress, nervøsitet og prestasjonsangst. Dette gjøres ved at det er veldig åpne læringsmiljø, hvor elever føler det er enkelt å ta kontakt med de som kan hjelpe dem eller med hverandre. Hjelp er lett tilgjengelig, du trenger ikke være redd for å spørre om det. Og byråkratiet kuttes ned, prosesser forenklet slik at ingen slipper å føle at det ikke er noen vits å søke hjelp ved behov. God kommunikasjon står tross alt øverst på dagsorden. Denne utopien har liten eller ingen grad tatt for seg andre viktige tema sånn som: • Religion, militær, byråkrati, personlig økonomi, m.m Men dette er tema som kan være aktuelle å se nærmere på i sammenheng i en bredere tekst om utopi.

Referanseliste Rush, F., (1996). The Freudian Coverup. Feminism & Psychology Vol 6, Issue 2, pp. 260 – 276

Mali Grimstad

University Education in my utopian country

PatricWallin — Mon, 01 May 2017 18:38:00 +0000

In my utopian country, university education is based on several factors. For example in the university, the following observations are taken into consideration:

Entrance requirement and Access to university
Funding/Finances. E.g. the need of 3 guarantors to make one eligible for a loan( Must be preferably a close relation)
The influence of social classes

Utopian Vision: To contribute to a positive learning environment via the aim to motivate, educate, train and equip students to be competent in their field of study within 2030. My utopian university is the only prestige university in the area and has a good reputation with record of producing intelligent graduates who in turn use their competence for the good of the city and nation as a whole. The main aim of the university and by large all tertiary institutions in this city is to produce highly educated, qualified and competent workers who will contribute in creating an educated nation to boost economic growth. As a tertiary institution, the university receives funding from the government and other international organizations. The procedure for admission therefore to the university is that one must have passed the national examinations from senior high school with a total aggregate not exceeding 24. The student in addition is required to pass the three main core subjects namely Mathematics, Science and English in order to gain admission. Entry forms for the university are purchased by students who make their selections based on the course they intend to pursue. Students who fulfill the requirements are then offered admission to the university to pursue the program of their choice. Moreover, the university makes every effort to provide financial aid to qualified applicants especially those with limited finances. It is therefore required that students need three guarantors to make them eligible for a loan. These three guarantors must be tax payers as they will be required to pay back should the student fail to pay back the loan after completion of study. Most of the time, the guarantors are close family members or people who trust the students and have confidence in their ability to complete their study and eventually pay back the loan. The idea of a university for the people in the utopian country is beneficial and a good one. However, it comes with certain disadvantages. Firstly, the strict admission process to the universities is not only because of the need to have the right students enroll, but also because of the lack of universities in the city that makes the number of students seeking admission more than necessary. Most Senior high school graduates desire a university with a good reputation. Therefore there are usually many applications for university admissions. The university as one of the few universities available and considered prestige, does not have the capacity to admit all students who apply there thus the use of strict admission process in order to cut down the enrollment numbers. Again, there is the issue is huge inequalities when it comes to wealth distribution. There is a clear gap between the rich and poor, high and low social classes etc. This inequality has given the rich and people of high social class both influence and an upper hand in situations where they could use their social capital to their advantage. For example, there are reported cases where students who do not meet the admission qualifications and requirements simply buy their way to the university by paying a fee. This practice is not encouraged however it is practiced by students who want to a place in the university. What happens for instance is that people who know staff of the university, simply get in touch with them and for an amount of money, they are offered a place in the course of their choice. The problem therefore, as stated earlier, is that those who have the right qualification lose their place for those who had the money to purchase it without the right qualification. As much as this is highly forbidden, there are people who still indulge themselves in it. One other thing that happens is that when students don’t have the right qualifications for the course they intend to pursue, some of them go for courses that are not by choice but just to enter the university and attain a degree. An identifiable disadvantage is that when it comes to the funding of students, there is often that group of people who struggle to find guarantors who can stand in for them to get a student loan. When students do not have family members or close relations to guarantee for them, they either fund themselves by unpleasant means, especially the girls, by engaging in indecent activities such as prostitution. Although the university has both advantages and disadvantages, the latter affects several parts of the society especially the young generation who graduate from senior high schools. There will be little or no motivation to pursue a higher education if one finds him or herself through any of the points above. For this reason, the utopian country by 2030, has a vision to motivate, educate, train and equip students to be competent in their field of study by putting in place certain key measures. Firstly, in addition to university , several other universities will be built in order to reduce the pressure on the utopian university. This way, students will have several options to choose from and as many as possible high school graduates will gain admission. This means that the university will be expected to be at its best in terms of infrastructure, staff, curriculum, learning environment etc. in order to create a conducive and attractive teaching and learning arena for both students and teachers. Secondly, the requirement for the grant of loan will be adjusted in order to make it possible for as many as possible to have funding during their education. The need for guarantors will be reduced to one, specifically to a guardian or parent and will not necessarily be one who is a tax payer. Instead, every student will be entitled to a loan without stringent conditions. Financial assistance plays a crucial role in sustaining student focus and enhancing their motivation. A scheme will be put in place to ensure that qualified but needy students receive funds for studies as a measure of removing inequalities. The admission process will also be digitalized and made more transparent in order to avoid the possibility for corruption and rather ensure fairness. This way, a qualified candidate, whether poor or rich, has an equal chance of being selected and admitted. As a way of balancing gender inequality, women applicants will be highly motivated to apply and given a significant quota of admission. This will hopefully inspire girl-child education and bridge the huge gap between male and female education and literacy in the region. These, among others, have the potential of positively impacting educational development in the country and will most likely propel growth in various sectors of the economy by the projected timeline, 2030.

Anonym