1. De som vil kan studere her uansett etnisitet, kjønn, legning og økonomi, men det må stilles visse krav til karakterer.
2. Et universitet med fritt opptak, uten struktur fungerer ikke. Søkere må ha fullført videregående skole og være motivert for videre studier.
3. De må vise en genuin interesse for det de vil studere, uten å måtte fremvise toppkarakterer i fag som ikke er relevant for utdanningen.
4. Fornøyde studenter vil skinne tilbake på læringsmiljø og atmosfæren på instituttet. Samfunnet rundt universitetet blir også påvirket.
I denne teksten fokuserer vi på tilgjengelighet, likestilling og økonomi innen utdanning i Norge i 2030. Alle norske statsborgere som ønsker å studere får lov. De menneskene som kommer til Norge med iboende lyst til å forme et nytt liv, skal også ha tilgang til studier. Det stilles ikke krav til at det er fare for liv og helse i det landet de kommer fra i asylsøknaden. Så lenge myndighetene sier det er plass til nye mennesker skal de få bosette seg, såfremt de irettesetter seg norske verdier og holdninger. Homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og interseksuelle har rett til å studere det de ønsker, og har ellers like rettigheter som alle andre i samfunnet. De kan adoptere, få barn via eggdonasjon, gifte seg i kirken, ha rett til å jobbe i alle jobber, ha den troen de vil, og ha ytringsfrihet. Rettighetene og tilgjengeligheten er lik.
Utdanning ved NTNU er finansiert av staten. Dårlig rå, gjennomsnittlig rå eller god rå – utdanningen er gratis. Ved å betale mer i skatt enn i dag vil universitetene bli bemidlet med mer penger, og skolebøker, utflukter og utveksling er inkludert i tilbudet om gratis utdanning. Staten får igjen pengene sine i skatten studentene betaler når de er ferdigutdannet. For samfunnet fører høyere skatt til lavere priser på tjenester og varer, som til gjengjeld opprettholder velferdsstaten. Studenter som flytter til Trondheim har muligheter for å flytte inn på internater med høy standard hvor leien er rimelig, og det er muligheter for å bo alene eller sammen med andre studenter. Å tenke over egen økonomi og pengebruk er noe studentene lærer, samtidig som de fortsatt kan spise sunt og leve godt. Studenthverdagen skal ikke være synonymt med dårlig råd, næringsfattig mat, helseskadelig og unødvendig stress. På NTNU sitter det et styre som blant annet ansetter nye mennesker og overholder instituttets retningslinjer og regelverk. Styret er valgt på bakgrunn av kvalifikasjoner, er både unge og nytenkende; eldre og rike på arbeidserfaring. Utdanning er tilgjengelig for alle, men det er opptakskrav. De er simple: Studentene skal ha fullført videregående skole. Om en student kommer inn på ønsket studieløp reguleres av hvor mange som søker og hvor høyt karaktersnittet er blant søkerne (som i dag). Forskjellen er at det er de relevante fagene fra VGS som teller når snittet regnes ut. Istedenfor et samlet snitt fra alle karakterene på VGS, regnes snittet ut basert på relevante karakterer for studieløpet studenten ønsker seg inn på. F.eks. kreves det at en student som vil inn på bachelorstudiet i psykologi har gode karakterer i psykologirelevante fag. Religion, livssyn og etikk, Psykologi 1 og 2, Samfunnsfag og Rettslære er mer relevant for denne studenten enn Matte, Fysikk og Kjemi. Men for en student som søker seg inn på Byggteknikk og Miljø vil Matte, Fysikk, Kjemi og Naturfag ha større betydning. I tillegg gjennomføres det motivasjonsintervjuer av studentene. Intervjuene kan gi en innsikt i personligheten til studenten karakterkortet ikke kan. Hvis karakterene er litt under snittet kan lidenskap og genuin interesse for faget gjøre at en student kommer inn på studiet til tross for at karaktersnittet ikke var høyt nok. Resultatet er studenter som vil dra i forelesning og lære. I dagens system er høye karaktersnitt årsaken til at instituttene risikerer å miste studenter som virkelig vil studere, men ikke kommer inn på grunn av 0,3 karakterpoeng de ikke hadde. Profesjonsstudiet i psykologi er et godt eksempel på en svakhet ved dagens opptakssystem. Lang arbeids – og yrkeserfaring uten en formell utdannelse, med lave karakterer fra VGS er en kombinasjon kjent for mange som ønsker å studere. Ved NTNU i 2030 kan slik erfaring kvalifisere for opptak på et studie gjennom ordningen: ”Utdanning til alle”. Motivasjonsintervjuer og innsyn i arbeidserfaringen hos de aktuelle kan gi innpass. Samfunnet får dermed flere personer som er faglig sterke og brenner for jobben, istedenfor at disse menneskene mister motivasjon og drukner i en bransje de liker. F.eks. kan personer som har jobbet som vernepleiere, i forsvaret og akutthelsetjenesten i offentlig helsevesen få en utdanning på toppen av all erfaringen de har. En person med slik erfaring og utdanning er en faglig sterk ressurs samfunnet ikke vil gå glipp av. Et forbedret læringsmiljø er resultatet av tilfredse studenter. Aktiviteten og interessen blant i forelesninger øker, noe som igjen leder til økt engasjement og glede hos forelesere. Økt engasjement hos forelesere virker tilbake på studentenes opplevelse av foreleseren. På den måten har det blitt opprettet en gjensidig påvirkningseffekt hvor foreleser og student får mer ut av hverandre. Et spennende og givende studie fører til at studentene opplever en følelse av en meningsfylt hverdag og bedre livskvalitet. Hvis flere studenter studerer det de virkelig interesserer seg for blir atmosfæren på NTNU skolene også lysere. Studentene er mer fornøyd med sitt eget liv, retningen det tar og kanskje engasjere seg mer i aktiviteter på skolen. Frivillige organisasjoner på instituttene og i Trondheim opplever at flere studenter viser interesse, og at de trives gjenspeiles i bysamfunnet. Generelt vil det bli flere glade, lykkelige mennesker som ferdes i byen. Studenter vil ikke være misfornøyd med studiet de går og det påvirker livene de lever. Ettersom studiene er gratis og botilbudet er rimelig vil færre av studentene se seg nødt til å ta deltidsjobber de ikke finner glede i. De kan bruke fritiden på å trene, reise, se familie, engasjere seg, spise godt og være sammen med hverandre.
Oppsummerende kan vi si at læringsmiljøet ved NTNU i 2030 blir bedre med et system som baserer seg mest på motivasjon og genuin interesse. Studentene opplever NTNU som rettferdig, likestilt, varmt og interessant. Det vil påvirke studentene på et mer personlig nivå, og gjøre at de får et fint forhold til det å være student. Trondheim by er et sted fullt av mennesker som engasjerer seg. I enden av visa vil studentene gi tilbake til samfunnet i en helt spesiell verdi: jobbene de er så gode i.
Anonym
Categories: PED1002

0 Comments

Leave a Reply

Avatar placeholder

Your email address will not be published.

css.php