- – Rettferdighet og likeverd
- – Ingen karaktersystem
- – Selvstendig tenkning
- – Frivilje og motivasjon
- – Utvikling av barnets innfødte krefter
Fra tidligere av har vi lært at utdanningssystemets hovedrolle er å opprettholde sosial kontroll og hjelpe med individets sosialisering. Det tradisjonelle skolesystemet er også preget av manipulering, konkurranse og tvangslæring. Mange vil si at den tradisjonelle skolen er ikke for alle, og at den trenger oppdatering. Hva er det egentlig vi lærer? I dagens skolesystem blir elever som er flinke til å memorere gitte fakta som blir verdsatt og gitt belønning. De flinkeste og de mest lydige elevene har lært å være konform. De sitter stille, er passive, og rekker opp hånden når læreren spør. Hvilke konsekvenser gir det til dagens samfunn? Vi får en generasjon av individer som tenker ikke for seg selv. Utdanningssystemet legger lokk på elever og det er ikke gitt rom for fri tenkning. Utdanningen i et utopisk samfunn handler ikke om å lære bort det allerede gitte fakta, men å trene en til å tenke selvstendig. I den utopiske verden blir kreativitet og selvstendighet utfordret, som igjen vil skape innovasjon og fremskritt for samfunnet. Vi vet at barn er fra naturen av nysgjerrige, men allerede i de første årene på skolen lærer barnet fort at han ikke duger i alle fag. Når belønningen blir erstattet med skjeft og ris, drepes nysgjerrigheten. Ofte blir også elever stemplet av lærere som «mindre smart», og denne undertrykkelsen følger de senere i livet. De elevene som ikke er lydige, eller ikke gjør som læreren sier, f.eks. å skrive en oppgave eller sitte rolig på stolen sin, de blir antatt å ha atferdsproblemer. De blir enten sendt til rektors kontor eller satt på gata for å selge rusmidler. Hva er det som stempler elevene? Jo, det er den gitte vurderingen og selve karaktersystemet som definerer og stempler. Hvorfor er det slik? Det er fordi den funksjonalistiske tankegangen er velfungerende. Det å gi elever karakter har en samfunnsviktig funksjon. Det gjør at bare de mest lydige kommer til universitet og lykkes med utdanningen, som igjen resulterer i konformitet. Mens de som hadde «atferdsproblemer» blir eksempler for samfunnet; at sånn kan du ende opp hvis du ikke gjør leksa di. I utdanningssystemet i en utopisk verden er det ingen karaktersystem. Hvorfor ikke karaktersystem? Karakterer i form av tall eller bokstaver, åpner for en type inndeling og gruppering av elever. Elevene leverer et resultat og blir vurdert. Det ironiske er, at den eleven som i dagens samfunn har mest lyst til å komme inn på en studie, får ikke det til på grunn av en lav karakter i et fag han ikke hadde interesse for. Hovedformålet med utdanningen i en utopisk verden skal være fremme av lykke. Det handler om respekt for barnets ønsker, som vil si å utelukke enhver form for tvang. I en utopisk verden har vi muligheten til å lære det vi har lyst til å lære. Det betyr at eleven lærer de fagene han har ønske til å drive med, der han får muligheten til å prøve det han har lyst til selv, og finne seg selv. Ingen skal være tvunget til å springe 3000 m, bli målt på tid, og videre vurdert etter hvor fort man sprang. Man blir heller ikke vurdert i hvor flink man er til å lære ulike grep på en gitar. I en utopisk verden er pedagogens oppgave å gi eleven rom til å utfolde seg selv, og hjelpe han å utvikle sine egenskaper. Nedgangen i dagens skolesystem er læring som skjer ufrivillig. Undervisningen er tvunget på eleven, og det er bare de fagene som blir undervist som læreren/staten anser som nødvendig. Med valg av egne fag som en selv vil ha, vil eleven ha sterkere motivasjon, ønske om å studere, og lykkes. Det er en pedagogikk som bygger på barnet egen motivasjon. I en utopisk verden velger vi også selv om vi har lyst til å gå på skolen eller ikke, om vi har lyst til å studere videre eller ikke. Ungdommen i dag er i stor grad preget av det presset om «å bli noe». Det er stadig flere ungdommer i dagens samfunn som sliter psykisk, det er en opplevelse av at man blir angrepet fra alle sider og kanter. Når ungdommen trenger å lære om hvordan man takler f.eks. sorg, lærer de istedenfor førstegradslikninger som de ikke kommer til å ha bruk for. Vi lærer ikke hvordan man skal være et menneske og leve i dagens samfunn, og heller ikke om utfordringer som vi står ovenfor i dagens samfunn som f.eks. globalisering, forurensning, fremmedfrykt, og seksualisering. I vår utopiske verden har vi frie og uavhengige skoler som er ikke er styrt av staten. Skolen er mye mindre enn det vi kjenner til i dag, og det er flere lærere. Utdanningssystemet er også preget av likeverd. Det er når gutter og jenter står på lik linje om å bli ingeniør eller sykepleier, det skal ikke være vanskeligere eller lettere for ingen kjønn å utdanne seg til et yrke. Hvordan er det ideelle samfunnet? Fordi skolene er gratis finnes det ingen sosiale urettferdigheter. Det er ingen klasseskille, og heller ingen sosiale klasser. Barn velger selv om de vil gå på skolen eller ikke. Det er en helt annen type skole vi snakker om her. Formålet med utdanningen er å utvikle barnets latente kapasitet og gjøre det mulig for ham å ta vare på seg selv så raskt som mulig. I vår utopiske verden lærer vi det som er livsnødvendig for å klare oss som mennesker. Vi lærer f.eks. å plante vår egen mat. Istedenfor å lese om religion, lærer vi mer av å komme i møte med mennesker fra forskjellig bakgrunn. Samfunnet er bestående av selvstendige individer, som tenker fritt og stiller spørsmål til alt som er rundt en.
Anonym
0 Comments