• Sosial Klasse. I en perfekt verden er det lite eller ingen klasseforskjeller mellom folk. Alle starter med en tilnærmet lik sosial status som utgangspunkt, og alle har tilgang på dette utgangspunktet.
  • Likestilling. I en perfekt verden er det full likestilling.
  • Økonomi. I en perfekt verden har fokuset beveget seg vekk fra penger, folk har nå primært en indre motivasjon til arbeid/skole.
  • Tilgjengelighet. I en perfekt verden er ikke visse ting holdt utilgjengelig for majoriteten eller en minoritet. Alle har tilgang til det som tilfredsstiller deres primære behov slik at de kan bruke mest tid og krefter på å fremme sin menneskelighet og realisere sine ambisjoner og drømmer.
  • Mulighet for valg. I en perfekt verden kan man fortsatt velge, men man velger uten å bli tynget ned av sosiale strukturer og normer.
  • Maktstruktur. I en perfekt verden består makten i samfunnet av folkevalgte fra viktige institusjoner og samfunnsoppgaver. De valgte blir valgt fordi de har evne til å se det «store bildet», og er kompetente innenfor sine felt. Eksempelvis er det valgte fra militære, fra helsevern (mentalt og fysisk!), utdanning (grunn- og høyere), matindustri osv. Alle valg skjer demokratisk.
  • Utdanning. I en perfekt verden er alle former for utdanning sett på som viktig og meningsfullt. Ingen former for utdanning blir sett ned på, praktisk utdanning har like mye verdi som teoretisk utdanning.

Læringsmiljø og NTNU i denne perfekte verden. Steg en for å opprettholde og drive en slik utopi er at de som befolker den har utdanning, og at utdanningen i seg selv er basert på objektiv forskning som ikke er tolket igjennom «maktglass». Kort definering, «maktglass» viser til frasen «history is written by the victors», men også forskere/andre som opp igjennom tidene har tilpasset funnene sine for å blidgjøre de som støtter dem finansielt eller for å bevare sitt gode navn og rykte. Vi kan si at noe hadde makt over den som gjorde tolkningen. Et godt, men veldig trist, eksempel er sviket mot sine kvinnelige pasienter av Freud (Rush, 1996). Forskning tolkes objektivt og blir ikke tynget ned av sosiale stigma, normer eller annet fra samfunnet da den perfekte verden baserer seg på forståelse, akseptering, og høy empati blant alle mennesker som befolker den. På denne måten er vi noenlunde sikret at det som blir lært bort har gjort sitt absolutt beste i søken etter den objektive sannheten, uansett hva vi personlig syns om svarene vi fikk. Utdanning og forskning er fortsatt veldig åpen for kritikk, og vil gjerne ta det til seg for å kunne forbedre seg. Utdanningen oppfordrer til kritisk tekning, man skal ikke bare ta alt for god fisk selv om man vet at det som læres bort forsøker å være så reliabelt som overhodet mulig. Man vet nemlig også at mennesket er langt fra perfekt, og vi har alle ansvar for den videre utviklingen av denne perfekte verden. Dette styrkes av at de som styrer landet tror på en sjekk-og-balanse kultur. Alle organ kommuniserer med hverandre og er åpen for hverandre. Det er ikke slik at alle skal stikke nesen inn i hverandres saker, men sakene ligger blottet for alle å se for å minske faren for korrupsjon. Balanse mellom organene sørger for at ingen holder mer makt over andre, og minsker sjansen for at ting tolkes igjennom «maktglass». Da utdanning står høyt i denne utopien har alle tilgang på den og ingen segregeres etter kjønn, rase, eller andre identiteter. Mannsyrke/Kvinneyrke er termer som har forsvunnet helt, for man har endelig forstått at så lenge vi ikke tvinger oldtidens kjønnsroller på våre barn er det få/ingen forskjeller mellom kvinner og menn. Det er derfor ikke lenger fokus på å måtte ha så-så mange prosenter av hvert kjønn i arbeidsliv og studielinjer, da man er trygg på at det ikke er diskriminering inn i bildet og at de som sitter i styrer, organisasjoner, bedrifter, skole osv. De sitter der på grunn av sin kompetanse og sine evner. Det er heller ikke opplevd verdiforskjell mellom praktiske og teoretiske fag. Alle former for utdanning og læring, praktisk som teoretisk, har samme høye verdi. NTNU i denne verden er derfor en av samfunnets viktigste institusjoner, sammen med andre institusjoner som tar seg av utdanningen av folket. Kommunikasjon og samarbeid står i høysetet, da dette er grunnleggende evner man må kunne beherske i den perfekte verden. De ulike linjene samarbeider, utveksler erfaring og kunnskap fritt. Universiteter søker ikke etter å gjøre profitt, deres oppgave er å danne grunnlaget som skal drive verden fremover. Fokuset har generelt beveget seg vekk fra penger, folk motiveres nå til å jobbe/studere fordi de får hjelp til å velge/finne det arbeid/studiene eller de oppgavene som passer dem best og som gir dem mest emosjonell uttelling og fyller livet deres med mening de er tilfredse med. Bedrifter og organisasjoner er først og fremst ute etter å støtte, og bygge samfunnet. Deres profitt går til samfunnsfremmende prosjekter og tiltak som f.eks forskningsprosjekt, skole, sykehus, vedlikehold osv. Det er derfor ingen kamp imellom institutt og fakulteter om finansiering da alle er finansiert likt av stat og relevant industri. Men selv om utdanning og lærdom står i høysetet, vil det ikke si at mennesket har blitt hel-logiske og ufølsomme. Snarere tvert imot. En stor oppgave til læringsmiljøene hos utdanningsinstitusjoner er å oppfordre til følelser og gi sine elever verktøy og kunnskap til å ta vare på og beherske følelsene sine. Det er stort fokus på psykisk helsevern, og det er godt integrert i utdanningen for å kunne gi gode verktøy til å håndtere mer negativt ladede følelser sånn som stress, nervøsitet og prestasjonsangst. Dette gjøres ved at det er veldig åpne læringsmiljø, hvor elever føler det er enkelt å ta kontakt med de som kan hjelpe dem eller med hverandre. Hjelp er lett tilgjengelig, du trenger ikke være redd for å spørre om det. Og byråkratiet kuttes ned, prosesser forenklet slik at ingen slipper å føle at det ikke er noen vits å søke hjelp ved behov. God kommunikasjon står tross alt øverst på dagsorden. Denne utopien har liten eller ingen grad tatt for seg andre viktige tema sånn som: • Religion, militær, byråkrati, personlig økonomi, m.m Men dette er tema som kan være aktuelle å se nærmere på i sammenheng i en bredere tekst om utopi.

Referanseliste Rush, F., (1996). The Freudian Coverup. Feminism & Psychology Vol 6, Issue 2, pp. 260 – 276

 

Mali Grimstad

Categories: PED1002

0 Comments

Leave a Reply

Avatar placeholder

Your email address will not be published. Required fields are marked *

css.php